Stefan Sundström konserter 2026: slik blir sommerens turné

Stemmen kjenner du nok igjen, selv om navnet ikke sier deg noe. Den der ru, pratsyngende røsten som forteller om Jan Banan og den stadig tilbakevendende Sabina, et sted mellom Cornelis Vreeswijk og en punker som har passert førti. Her kommer detaljen de fleste går glipp av: mannen bak visene dyrker sitt eget snus, lager sin egen mat og ble i 2021 kåret til Årets bærekraftige artist på Grammisgalan. Nå er han ute igjen, og den som vil se Stefan Sundström konserter i 2026 har flere sjanser allerede i sommer. Nærmest står han på Debaser i Stockholm den 13. juli.

At nettopp han skulle bli en av landets mest langlivede vistrubadurer var ingen selvfølge. Han var kanskje for rå og usofistikert til å nå et virkelig stort publikum, og nei, han kunne ikke synge, men han ble likevel 90-tallets mest innflytelsesrike svenske låtskriver, sammen med Lars Demian. Den uhøvlede ektheten er fortsatt selve poenget med en Sundström-kveld.

Stefan Sundström konserter sommeren 2026

Sommeren 2026 byr på fire bekreftede Stefan Sundström konserter i vår kalender, med start i Stockholm i midten av juli og fortsettelse i Mälardalen og Värmland. Billettene selges via arrangørenes egne kanaler.

Først ut er hjemmebane. Den 13. juli spiller han på Debaser i Stockholm, en kveld som markedsføres under navnet "Sommar på Pontonen". I vår kalender dukker denne kvelden opp to steder: dels som 13/7 Stefan Sundström, Debaser Pontonen, dels som Stefan Sundström - Sommar på Pontonen med stedsangivelsen Debaser Strand. Det dreier seg om samme Debaser ved Hornstulls strand i Stockholm og samme dato, så la deg ikke forvirre. Sjekk begge sidene for billettlenker før du bestiller.

Deretter ruller det videre. Han spiller The Nut House i Upplands Väsby den 23. juli, Trossen i Kristinehamn den 24. juli og avslutter helgen med Sommar på Vinön ved Vinöns Värdshus i Odensbacken den 25. juli. Fire spillejobber på drøyt en uke altså, spredt mellom storby, forstad, Värmland og en liten øy i Hjälmaren. Den fullstendige listen finner du lenger ned i teksten.

Hvem er Stefan Sundström?

Kortversjonen: en Stockholm-gutt som har gått fra småband på sørsiden til å bli en av arvtakerne til den svenske vistradisjonen, og som fortsatt skriver samfunnskritisk med glimt i øyet.

Sundström vokste opp i Stockholm, lærte seg å spille gitar som femtenåring og ga i 1980 ut to singler med gruppen Trots. Siden tok det tid før det løsnet. Han slo gjennom først på slutten av 1980-tallet med bandet Apache og har flere ganger blitt hedret for sin innsats for å opprettholde den svenske vistradisjonen. En liten familiær detalj som sier noe om hvordan han jobber: han er gift med Karin Renberg, som også spiller gitar i bandet hans.

I dag er han langt mer enn bare musiker. Ved siden av visene er han forfatter, kronikkskriver og en flittig debattant i klimaspørsmål, og han har gitt ut flere bøker. En av dem, Låtar, funderingar och bilder, samler tekster fra hele hans 30-årige karriere og skildrer de tiårene som har formet ham som artist og menneske.

Fra kassettbånd til Nästan som reklam

Sundströms bane begynte i det små, bokstavelig talt på billige kassetter, og nådde sin kommersielle topp med en plate som låt helt annerledes enn alt han hadde gjort tidligere.

Ideen var demokratisk. Han forestilte seg et marked av billige kassetter for å gjøre musikken tilgjengelig for alle, og brukte åtte år på å gi ut bånd på ideelle etiketter som Sista Bussen. Gjennombruddsplaten regnes gjerne til slutten av 80-tallet. Renjägarens Visor fra 1989, som regnes som hans første ordentlige album, ble faktisk også gitt ut på kassett og ble i løpet av noen år nesten umulig å få tak i, med bandet Apache som komp.

Siden kom platene på rekke og rad. Etter å ha skrevet under for MNW ga han ut Happy Hour Viser, Hå Hå Ja Ja og Vitabergspredikan, alle med Apache. Hans desidert mest kjente låt kom litt senere, og den ble til av et bevisst stilbrudd. Til neste album valgte han et helt annet komp av fioliner, celli og kor, og tittelsporet "Nästan som reklam" ble hans største hit. At den låt så ulikt hans tidligere, rockete viser er nettopp det som gjør den så typisk for ham: han nekter å gjenta seg selv.

Her rydder vi også opp i en vanlig forveksling. Apache var kompbandet hans, ikke Weeping Willows. Først i 1995 dannet musikerne fra Apache sammen med sangeren Magnus Carlson coverbandet Weeping Willows, som snart satset på sin egen og kommersielt langt mer suksessrike bane. Sundström ble altså igjen med visene mens de gamle kompmusikerne tok radiohit-veien. Etter en gjenforening med Apache kom så Babyland i 1997.

Utmerkelsene har hopet seg opp gjennom årene. Han har fått Cornelispriset, Gröna Lunds Evert Taube-pris, Stockholms stads Bellmanspris og Fred Åkerström-stipendiet, for å nevne noen. Arven synes tydelig i hvem som har lært av ham. Stilen har røtter i en gammel svensk vistradisjon som går tilbake til Evert Taube og 1700-tallspoeten Carl Michael Bellman, men rommer samtidig ren rock and roll, og den ble kopiert av utallige håpefulle band og ble en slags uformell målestokk som yngre låtskrivere, for eksempel Lars Winnerbäck, ble målt mot.

Jan Banan, Sabina og de andre

Hvis du lytter til Sundström møter du snart de samme personene om og om igjen. De er ikke virkelige mennesker, men tilbakevendende figurer han har funnet på for å kunne fortelle friere.

Jan Banan, Marguerite, Jonny Dunder og Sabina er fantasivenner som Sundström har brukt for å gjøre virkeligheten mindre gjenkjennelig i sangene sine. Sabina er den som har holdt seg lengst. Hun er en mytisk kvinneskikkelse som har fulgt ham i mange år, essensen av kvinner han har møtt men også av noen som aldri har eksistert i livet hans. Poenget med å la henne være oppdiktet var bevisst: han ville ikke at folk skulle henge seg opp i hvem Sabina var i virkeligheten, men at hun skulle bli en figur i hodet på lytteren.

Navnene dukker opp i titler som "Har någon sett Sabina?" og "Sopvisa för Jan Banan", og de knytter platene sammen til én pågående fortelling om et Sverige i endring. Det er den typen hverdagsrealisme, med like deler humor og alvor, som gjør at en Sundström-kveld føles mer som å lytte til en historie enn å se på en show.

Dyrkeren, fiskeren og Årets bærekraftige artist

Ved siden av musikken er Stefan Sundström en overbevist selvberger, og det preger både tekstene og personen på scenen.

Interessene er ikke de vanlige rockestjerneattributtene. Hans store interesser utenom musikk og skriving er dyrking, husbehovsfiske og fremstilling av matvarer. Og snus. Han lever i praksis som han lærer. Han lever i prinsippet selvbergende, og engasjementet har til slutt blitt belønnet også utenfor det rent musikalske. Under Grammisgalan 2021 fikk han motta Årets bærekraftige artist, et stipend som ble opprettet i 2017 av Grammis og Oatly for å sette søkelys på artister som løfter klima- og miljøspørsmål.

Juryens formulering fanger bredden i engasjementet hans. Hadde prisen hatt ulike delkategorier hadde Sundström antagelig stukket av med dem alle, skrev de, med tanke på alt fra bærekraftig hjemmedyrking og havenes tilstand til antiflyinitiativ og bærekraftig turnering. Det er den mannen som møter publikum på scenen også, og han gjør det uten stor apparat. Liveopptredenene preges av nærvær, ærlighet og direkte kontakt med publikum.

Slik kjøper du billetter og hva du kan vente deg

Billettene selges via arrangørene, ikke via oss, og flere av spillejobbene foregår på små steder med begrenset antall plasser. Her er sommerens fire datoer samlet:

  • 13. juli - Debaser, Stockholm ("Sommar på Pontonen"). Billetter via Debaser og Tickster, lenket fra de to eventsidene ovenfor.
  • 23. juli - The Nut House, Upplands Väsby. Billetter via Tickster.
  • 24. juli - Trossen, Kristinehamn. Billetter via Tickster.
  • 25. juli - Vinöns Värdshus, Odensbacken ("Sommar på Vinön"). Billetter via Tickster.

Praktisk sett betyr det at Stockholm-kvelden kjøpes gjennom Debasers og Ticksters sider, mens Väsby, Kristinehamn og Vinön går via Tickster. Siden flere av stedene er intime uteserveringer og vertshus kan det bli fullt tidlig, så ikke vent til spillekvelden hvis du sikter på et bestemt sted. Du når riktig kjøpsside direkte fra den aktuelle eventsiden i vår kalender.

Hva kan man vente seg av kvelden? Regn med fortellende viser snarere enn stadionrock. At han spiller mye har lenge vært hans kjennetegn. Siden gjennombruddet har han vært en av Sveriges mest produktive, egenrådige og samfunnsengasjerte artister, særlig flittig når det gjelder både låtskriving og turnering. Vil du følge med på flere kvelder når Sundström tar sommerferie, finner du løpende tips i vår konsertoverikt og i den fullstendige arrangementkalenderen. Du kan også følge artisten direkte via hans side hos oss: Stefan Sundström.

Vanlige spørsmål om Stefan Sundström konserter

Når og hvor er nærmeste konsert?

Den nærmeste spillejobben er i Stockholm den 13. juli 2026, på Debaser under navnet "Sommar på Pontonen". Det er kvelden å sikte på hvis du vil se ham på hjemmebane.

Hvorfor finnes kvelden den 13. juli på to eventsider?

Samme Stockholm-kveld er listet hos oss dels som Debaser Pontonen, dels som "Sommar på Pontonen" på Debaser Strand. Det dreier seg om samme Debaser ved Hornstulls strand og samme dato, så det er altså ikke to separate konserter. Ta gjerne en titt på begge sidene, siden billettlenkene kan variere.

Hvilke steder besøker turnéen i sommer?

Etter Stockholm spiller han The Nut House i Upplands Väsby den 23. juli, Trossen i Kristinehamn den 24. juli og Vinöns Värdshus i Odensbacken den 25. juli. Det blir altså både storby, forstad og landsbygd på bare et par uker.

Hvor kjøper jeg billetter?

Til Stockholm kjøper du via Debaser og Tickster. Til Upplands Väsby, Kristinehamn og Vinön går salget via Tickster. Enklest er å klikke deg videre fra riktig eventside i vår kalender, så havner du direkte hos riktig arrangør.

Hva slags musikk er det?

Det er svensk vise som møter rock, i en tradisjon etter Taube, Bellman og Cornelis Vreeswijk men med Sundströms egen rå og samfunnskritiske røst. Kveldene bærer mer preg av intim fortellingskunst enn av stor show, og tekstene kretser ofte rundt tilbakevendende figurer som Sabina og Jan Banan.

Kilder