Säsongspremiär SON - Symfoniska paradis

Andrea Tarrodi skrev Paradisfåglar etter å ha sett en naturfilm av David Attenborough om fuglene i Oceanien. Stykket er en visuell og fargerik reise preget av fuglenes rikdom.

Samuel Barbers fiolin konsert fra 1939 har en uvanlig struktur for sjangeren: de to innledende satsene er varmt lyriske og melodiske, hver omkring ti minutter lange - men avbrytes brått av en uforholdsmessig kort og livsfarlig virtuos finale i perpetuum mobile. Hvordan satsene egentlig henger sammen, er skjult i tåke; men Barber selv var fornøyd med sitt verk og ville ha det akkurat slik.

Gustav Mahlers Symfoni nr. 1 i D-dur (1889) innleder en av musikkhistoriens mest personlige symfoniske reiser. Verket, som Mahler kalte "en tonedikt i symfonisk form", rommer det spennet mellom intimitet og ironi, naturlyrikk og eksistensiell alvor, som skulle prege hele hans skapelse. Akkurat som i Tarrodis Paradisfåglar hører vi naturens oppvåkning i åpningen - fuglesang, hornklang og en fjern melodi fra Lieder eines fahrenden Gesellen vokser fram fra intet. Den andre satsen er en ländler i grov wienerstil, den tredje en sorgemarsj bygget på Broder Jakob i moll der grotesk ironi møter melankoli. I finalen bryter Mahler ut i en dramatisk kamp mellom mørke og lys, til musikken til slutt lyser i triumferende D-dur.

Program
Andrea Tarrodi - Paradisfåglar II for orkester (ca. 8 min)
Samuel Barber - Fiolin konsert (ca. 25 min)
Pause 25 minutter
Gustav Mahler - Symfoni nr. 1 "Titan" (ca. 56 min)