Faren, pogromen og parallellen

En forestilling om hvor raskt - og tilsynelatende smertefritt - språkbruk og mentalitet kan endres i et samfunn, og hvordan det utenkelige plutselig framstår som helt naturlig. En forestilling om Holocaust i Romania og Sverige i dag.

I 1923 så det ganske lyst ut for demokratiet i Romania - alle mennesker skulle garanteres like rettigheter, også jøder, romer og andre minoriteter. Tjue år senere var folkemordet et faktum, med noen av verdens mest brutale pogromer særlig mot jøder, med konsentrasjonsleirer, dødsmarsjaler og en vold så ekstrem at Hitler oppfordret rumener til å utføre drapene renere.

Forestillingen tar utgangspunkt i skuespilleren Adriana Savins søken etter sin fars liv og overlevelse som jøde i Bukarest under andre verdenskrig. Den bygger også på forfatteren Mihail Sebastians dagbøker fra 1935-44 - tiden da Romania tok til seg nazismen som ideologi - samt på observasjoner av antidemokratiske tendenser i vår egen tid. Sammen undersøker de hvor lett fordommer kan forvandles til folkemord, hvordan det er å være barn eller barnebarn til en generasjon som overlevde krig og forfølgelse men ikke vil snakke om det, og hvordan en menneske kan elske sine egne barn men drepe andres.

Medvirkende: Adriana Savin, Henrik Dahl, Peter Perski, Gaianeh Pilossian. Idé og tekst: Adriana Savin (tekst sammen med Henrik Dahl). Regi: Henrik Dahl. Dramaturgi: Vesna Stanišić. Musikansvarlig: Dror Feiler. Bevegelsesregissør: Andromachi D. Lindahl. Scenografi: Magnus Lindberg. Kostyme: Ulrika van Gelder. Lys: Jonatan Winbo. Sminke: Cais-Mari Björnlod. Produsent: Hanna Melanton Appelfeldt. Produsert av Teater Tribunalen.